Matematikkhistorie i undervisningen

Det er ganske snålt å skrive en slik blogg, på en måte, for det blir veldig tydelig at førstelektorprogrammet blant annet handler om å se helheten og sammenhengen i alle de store og små prosjekter man har vært (og skal være) involvert i - og framleggingen av det kan lett få en selvskrytende tone. Men jeg har sjekket på Google Analytics at jeg så langt har hatt bare tre treff her, og de er nok meg selv, så faren er ikke stor for at dette blir plagsomt for så mange...

Det tredje området jeg nevnte i går var matematikkhistorie i undervisningen. Dette er et tema som har fulgt meg helt siden jeg tok hovedfag knyttet til matematikkhistorie - om britiske Newtonetterfølgeres forsøk på å få ordnet opp i grunnlaget for Newtons fluksjonsregning. Newton selv var nemlig tindrende uklar, blant annet fordi han var så opptatt av ikke å skifte syn - det ville nemlig ha svekket saken hans i prioritetsstriden med Leibniz.

Når jeg så begynte å undervise, ble jeg opptatt av hvordan matematikkhistorie kan berike undervisningen i matematikk. Først undersøkte jeg lærebøkene i matematikk, siden matematikkfaget i L97 skulle inneholde en god del matematikkhistorie. Så slumpet jeg borti TIMSS 1999 Video Study mens jeg var innom Los Angeles, og skrev en artikkel om hvordan matematikkhistorien framgikk der. Og til slutt har jeg intervjuet noen lærere om deres syn på matematikkhistorie. Alt dette skal jeg prøve å gjøre noe med med tanke på en artikkel i en bok som Victor Katz og Costas Tzanakis skal redigere til våren.

Det var et tilfeldig gjensyn med Jan van Maanen (som nå er sjef på Freudenthalinstituttet) i 1999 som gjorde at jeg ble oppmerksom på forskernettverket HPM. Jeg deltok på konferansen HPM 2000 (i Taipei, Taiwan), og siden har det ballet på seg med HPM 2004 (Uppsala), en konferanse i Oberwolfach i 2006, ESU i Praha i 2007 og HPM 2008 i Mexico City i år. Fra 2004 ble jeg medredaktør for HPM Newsletter.

På hjemmebane har jeg også gjort litt med matematikkhistorie - ihvertfall har jeg prøvd å inkludere det i undervisningen min der det er naturlig. Jeg har også holdt noen workshops på noen konferanser, men jeg ser jo at jeg burde ha bidratt mer med gode ideer og tekster rettet mot lærere. Jeg satser på å gjøre et arbeid med det i wikien som jeg skal lage.

Nå til uka får jeg besøk av en hyggelig greker på Erasmusutveksling, og han skal undervise matematikkhistorie i noen klasser her i Oslo. Til "gjengjeld" skal jeg undervise litt hos ham til våren. Jeg håper at vi også finner ut noe morsomt om forskjellen på Norge og Hellas...

Den internasjonale dimensjonen må jeg forresten også ta vare på når jeg engang skal skrive min førstelektorsøknad.

Holdninger til homofili i skolen

Et temaområde som jeg ikke hadde med i førstelektorsøknaden, men som jeg ikke klarer å slippe, er "holdninger til homofili i skolen".

For tiden jobber jeg med dette på ihvertfall fem måter:

• Jeg underviser om homofili på HiO hvert år - og jobber internt på HiO for å få økt kompetansen om homofili i utdanningene.
  
• Jeg er aktiv i FHiOHLs arbeid med å få homofili mer med i undervisningen på HiO, og har fått ansvaret for å videreutvikle ressurspakka for undervisning om homofili i profesjonsutdanningene ved HiO.
  
• Jeg er leder for læremiddelgruppa i LLH, og jobber blant annet med utdeling av pris til beste læremiddel (vurdert ut fra homofiltematikk)
  
• Jeg jobber sammen med LLH for å få til et eget homoprosjekt.
  
• Jeg er til stadighet innblandet i diskusjoner om homofili, blant annet på min private blogg.
  

Tidligere har jeg blant annet vært på skolebesøk, arrangert skolevisninger og vært medlem av landsstyret i LLH.

Hva har så dette med førstelektorkvalifiseringen å gjøre?
For det første er det et viktig tema i lærerutdanningene som ikke naturlig "hører til" et bestemt fag, og som sådan ville det være trist om arbeid med temaet ikke ga uttelling. Som lærerutdanner må man se ut over eget fag.
For det andre er det måter jeg arbeider med dette som har overføringsverdi på de andre områdene. For eksempel

• prøvde jeg meg på å lage en ressurspakkewiki. Selv om den ikke ble besøkt av noen (?), ga den meg noen erfaringer til arbeidet med lærerutdanningswikien.
  
• har jeg undersøkt lærebøker og skrevet artikkel om deres forhold til homofili - på tilsvarende måte som jeg har undersøkt lærebøker og skrevet rapport om deres forhold til matematikkhistorie.
  
• jobbet "politisk" - både internt på HiO, ovenfor departementet og til og med internt i et politisk parti - noe som gir innsikt som kan være nyttig også i andre situasjoner.
  
• er erfaring med blogg og med faglig skriving en god bakgrunn for denne bloggen og for fagdebatt andre steder.
  

Jeg har altså kort og godt kommet til at temaet er for viktig for meg til at jeg kan legge det vekk i fem år, og dessuten at jeg gjør så mye med det som er relevant for alt annet, at det må inn i en førstelektorsøknad om knapt fire år. Så får vi se hva kommisjonen synes om det.

Fire temaområder

Jeg søkte opptak på førstelektorprogrammet med to prosjekter, ett knyttet til læreres forhold til digitale læremidler i matematikk og ett knyttet til utvikling av en lærerutdanningswiki. Imidlertid viser det seg at jeg ikke klarer å gi slipp på to viktige områder som jeg har jobbet mye med tidligere, og som dessuten på ulike måter har relevans for de to prosjektene. Dermed er det egentlig fire områder jeg arbeider med samtidig:

• Digitale læremidler i matematikk
  
• Utvikling av en lærerutdanningswiki
  
• Matematikkhistorie i undervisningen
  
• Holdninger til homofili i skolen
  

Jeg skal skrive litt (eller mye?) mer om hvert av disse etter hvert. Inntil videre kan jeg imidlertid nevne at jeg innen det fjerde av disse områdene holder på med å videreutvikle en ressurspakke om undervisning om homofili i profesjonsutdanningene, og for dette arbeidet har jeg en egen blogg.

Førstelektorprogrammet

Jeg er deltaker på HiOs førstelektorprogram, og det har jeg forsåvidt vært en stund (siden 1. august 2007). Programmet avsluttes 1. august 2012. Hovedpoenget med programmet er at jeg innen programmets avslutning skal være i stand til å søke om opprykk til førstelektor - hvilket er en tittel som er likeverdig med førsteamanuensis, men basert på et bredere grunnlag. (Førsteamanuensiser har gjerne fått tittelen på basis av doktorgrad - altså en ren forskningsutdanning.) I førstelektorkompetansen kan det blant annet ligge et sterkere innslag av utviklingsarbeider. Mange oppfatter derfor førstelektorkvalifiseringen som mer "relevant" for det daglige arbeidet i profesjonsutdanningene - mer en naturlig forlengelse av det strevet vi stadig er inne i med å forbedre utdanningene våre, for eksempel.

Jeg starter denne bloggen fordi jeg nok til tider vil ha noe fornuftig (?) å si om tilværelsen i dette programmet og hva jeg finner ut. Bloggen vil dermed kunne være et sted for "halvtenkte tanker" - eller mer presist: tanker som er et sted mellom unnfangelse og publikasjon i et tidsskrift...

Likevel kan jeg med det samme nevne at jeg sikkert ikke kan skrive alt jeg holder på med - i noe forskning er jo anonymisering og slikt aktuelt, og da vil det nok være fornuftig å holde en lavere profil.

Et av innslagene i førstelektorprogrammet i starten er at man skal prøve å skaffe seg oversikt over hva man har gjort så langt i livet - prøve å få til en viss organisering av hva man har gjort slik at man ser hva som kan inngå i en opprykkssøknad og kanskje hva som mangler. Min oversikt har jeg lagt ut som en "utvidet CV". Den skal jeg oppdatere løpende.

Så vær velkommen til å lese denne bloggen hvis du skulle ha lyst...