fredag 22. mai 2009
Ny blogg
Denne bloggen var tenkt brukt til alt som har med mitt førstelektorprogram å gjøre. Nå har jeg imidlertid kommet fram til at det vil være bedre å samle alt som har med jobben min å gjøre i én blogg: Lærerutdanneren Bjørn. Der vil altså både ting knyttet til førstelektorprogrammet, til min undervisning i matematikk og konferanser jeg deltar på og så videre, omtales. Jeg håper du blir med til min nye blogg!
fredag 3. april 2009
Ny lærerutdanning - modell
Mye er uklart når det gjelder den nye lærerutdanningen som Stortinget vedtok i går. Innad på høyskolene begynner nå diskusjonene om hvordan modellen skal se ut, i håp om å rekke å komme med noen innspill før departementet kommer med sine konklusjoner. Stortingsmeldinga sier nemlig klart at det skal være en enhetlig nasjonal oppbygning ("Rammeplanen skal bidra til en mest mulig enhetlig nasjonal oppbygging av grunnskolelærerutdanningen." s. 29 i Stortingsmeldinga.)
I denne blogposten vil jeg prøve å skissere noen av de føringene som ligger der, og hvilke konsekvenser jeg mener at dette vil få. (Skissen er basert på diskusjoner jeg har vært med på med deler av IKT-seksjonen og med matematikkseksjonen hos oss, men ingen har konkludert, så skissen står kun for min regning.) Jeg vil først se på 5-10-utdanningen.
Pedagogikk og elevkunnskap (P&E)
Det ligger føringer i stortingsmeldinga om at pedagogikk og elevkunnskap skal "fordeles over flere år" (s. 21). Dette må nok tolkes som mer enn to. Videre står det at faget skal "relateres til (...) en obligatorisk bacheloroppgave" og at denne skal ligge i det tredje året. (s. 21) Det er derfor rimelig at faget er godt inne i det tredje året. (Derimot står det ikke at studiepoengene i en slik bacheloroppgave skal være P&E-studiepoeng.)
Om mastergrad sies følgende "Den viktigste rekrutteringen av lærere med masterutdanning tilpasset grunnskolens behov vil i de nærmeste årene skje gjennom masterstudier av to års omfang. Slike studier kan tilbys enten ved å kombinere tre år av den fireårige lærerutdanningen med toårige masterstudier, forutsatt at fagvalgene i de tre årene fyller kravene i grunnlaget for mastergraden. Eller de kan tas som videreutdanning etter fullført fireårig utdanning og eventuelt etter noen års arbeid i skolen." (s. 24) Jeg mener at dette tilsier at P&E-faget bør være fullført etter tre års studier, slik at studentene enkelt kan flytte til en høyskole som tilbyr mastergrad uten å ha hengende behov for mer P&E.
Dette tilsier at P&E fordeles over de tre første årene. Et mulig forslag kan være å fordele P&E med 30+15+15, slik at P&E kommer sterkest inn i det første året. Jeg anser det som viktig at studentene tidlig møter de grunnleggende pedagogiske teoriene, slik at disse kan bygges på i fagstudiene. Mye P&E det første året vil både kunne bidra til profesjonsorienteringen og gjøre det mulig å skape en "klassefølelse" med godt læringsmiljø.
Andre fag - modulisering
Øvrige skolefag skal i hovedsak tilbys opp til 60sp, men skal også kunne tas som 30sp (det er nemlig åpnet for at man kan ta opptil 30sp IKT, spesialpedagogikk etc (s. 17)). Fagene må naturligvis deles opp over flere år, siden P&E skal være inne tre av årene. Skal man ha moduler på 20sp må man også ha mulighet til å ta 10sp for å komme opp i 30sp totalt, og det blir litt smått. Jeg tenker meg derfor at fagene for eksempel deles opp i fire moduler á 15sp. Et interessant spørsmål er om slike moduler skal gå over hele året. Jeg synes det er en spennende tanke å si at hver modul skal gå over kun ett semester. Det vil neppe være holdbart for P&E, imidlertid, som sikkert gjerne vil ha nær tilknytning til alle praksisperioder.
Fagvalg
For å få til et godt flerfaglig samarbeid er det avgjørende at P&E ikke har altfor mange fag å samarbeide med om gangen. Det er også viktig at det er en viss progresjon gjennom studiet - derfor bør ikke studentene på alle årstrinn velge helt fritt, for da vil fjerdeklassinger og førsteklassinger ta kurs sammen. Jeg synes derfor følgende er en spennende mulighet: Det pekes ut fire fag som studentene må velge to av. De får 15sp (Modul 1) fra hvert av de to fagene i første år, og 15sp (Modul 2) fra hvert av de to fagene fagene i andreår. I tillegg må de velge 15sp (Modul 3) fra et av de to fagene for å fylle opp 2. år.
Dermed vil de ved slutten av andreklasse ha 30sp i ett av fagene og 45sp i et annet av fagene.
De fagene som de ikke var blant de fire i første omgang, råder grunnen de to siste årene - med unntak av at studentene kan fylle på til 60sp i de to fagene.
Et sentralt punkt blir i tilfelle hvilke fire fag som blir plukket ut til de to første årene. En mulighet er å ta de fire største fagene i grunnskolen (norsk, matematikk, kroppsøving og samfunnsfag). Fordelen med det er at de fleste studentene vil ønske å ha noen av de største fagene, for å ha god sjanse til å få jobb. En annen mulighet er å peke ut fire fag hvor det er spesielt stor lærermangel.
De fagene som de ikke var blant de fire i første omgang, råder grunnen de to siste årene - med unntak av at studentene kan fylle på til 60sp i de to fagene. Det innebærer at hvis man ikke har valgt matematikk som et av de to første fagene, vil man ikke kunne begynne med det i tredjeklasse. Den prisen må faget være villig til å betale for å være blant de fire utplukkede.
Siden modellen her er så sterkt delt mellom de to første og de to siste årene, kan man tenke seg at man de to siste årene innfører at alle kurs må gå over ett semester. P&E kan ligge på våren i tredjeklasse og ha hovedansvar for bacheloroppgaven. Dermed får studentene til enhver tid kun to fag å konsentrere seg om de to siste årene (slik som i dag - og det setter studentene stor pris på).
Jeg har dermed endt opp med følgende forslag til modell:
(kan noen forklare hvorfor blogger legger inn nesten en side med blankt mellom denne teksten og tabellen?)
For de fagene som går de to siste årene, er det da også enkelt å ha felles moduler med 1-7-varianten, der det måtte passe.
1-7-lærerutdanning
Modellen for 1-7-lærerutdanning kan være helt lik modellen for 5-10, bortsett fra at Fag 1 og Fag 2 naturligvis vil være norsk og matematikk (som er obligatoriske). Studentene vil her velge flere fag som gir kun 30sp, men det er uavhengig av modell.
I denne blogposten vil jeg prøve å skissere noen av de føringene som ligger der, og hvilke konsekvenser jeg mener at dette vil få. (Skissen er basert på diskusjoner jeg har vært med på med deler av IKT-seksjonen og med matematikkseksjonen hos oss, men ingen har konkludert, så skissen står kun for min regning.) Jeg vil først se på 5-10-utdanningen.
Pedagogikk og elevkunnskap (P&E)
Det ligger føringer i stortingsmeldinga om at pedagogikk og elevkunnskap skal "fordeles over flere år" (s. 21). Dette må nok tolkes som mer enn to. Videre står det at faget skal "relateres til (...) en obligatorisk bacheloroppgave" og at denne skal ligge i det tredje året. (s. 21) Det er derfor rimelig at faget er godt inne i det tredje året. (Derimot står det ikke at studiepoengene i en slik bacheloroppgave skal være P&E-studiepoeng.)
Om mastergrad sies følgende "Den viktigste rekrutteringen av lærere med masterutdanning tilpasset grunnskolens behov vil i de nærmeste årene skje gjennom masterstudier av to års omfang. Slike studier kan tilbys enten ved å kombinere tre år av den fireårige lærerutdanningen med toårige masterstudier, forutsatt at fagvalgene i de tre årene fyller kravene i grunnlaget for mastergraden. Eller de kan tas som videreutdanning etter fullført fireårig utdanning og eventuelt etter noen års arbeid i skolen." (s. 24) Jeg mener at dette tilsier at P&E-faget bør være fullført etter tre års studier, slik at studentene enkelt kan flytte til en høyskole som tilbyr mastergrad uten å ha hengende behov for mer P&E.
Dette tilsier at P&E fordeles over de tre første årene. Et mulig forslag kan være å fordele P&E med 30+15+15, slik at P&E kommer sterkest inn i det første året. Jeg anser det som viktig at studentene tidlig møter de grunnleggende pedagogiske teoriene, slik at disse kan bygges på i fagstudiene. Mye P&E det første året vil både kunne bidra til profesjonsorienteringen og gjøre det mulig å skape en "klassefølelse" med godt læringsmiljø.
Andre fag - modulisering
Øvrige skolefag skal i hovedsak tilbys opp til 60sp, men skal også kunne tas som 30sp (det er nemlig åpnet for at man kan ta opptil 30sp IKT, spesialpedagogikk etc (s. 17)). Fagene må naturligvis deles opp over flere år, siden P&E skal være inne tre av årene. Skal man ha moduler på 20sp må man også ha mulighet til å ta 10sp for å komme opp i 30sp totalt, og det blir litt smått. Jeg tenker meg derfor at fagene for eksempel deles opp i fire moduler á 15sp. Et interessant spørsmål er om slike moduler skal gå over hele året. Jeg synes det er en spennende tanke å si at hver modul skal gå over kun ett semester. Det vil neppe være holdbart for P&E, imidlertid, som sikkert gjerne vil ha nær tilknytning til alle praksisperioder.
Fagvalg
For å få til et godt flerfaglig samarbeid er det avgjørende at P&E ikke har altfor mange fag å samarbeide med om gangen. Det er også viktig at det er en viss progresjon gjennom studiet - derfor bør ikke studentene på alle årstrinn velge helt fritt, for da vil fjerdeklassinger og førsteklassinger ta kurs sammen. Jeg synes derfor følgende er en spennende mulighet: Det pekes ut fire fag som studentene må velge to av. De får 15sp (Modul 1) fra hvert av de to fagene i første år, og 15sp (Modul 2) fra hvert av de to fagene fagene i andreår. I tillegg må de velge 15sp (Modul 3) fra et av de to fagene for å fylle opp 2. år.
Dermed vil de ved slutten av andreklasse ha 30sp i ett av fagene og 45sp i et annet av fagene.
De fagene som de ikke var blant de fire i første omgang, råder grunnen de to siste årene - med unntak av at studentene kan fylle på til 60sp i de to fagene.
Et sentralt punkt blir i tilfelle hvilke fire fag som blir plukket ut til de to første årene. En mulighet er å ta de fire største fagene i grunnskolen (norsk, matematikk, kroppsøving og samfunnsfag). Fordelen med det er at de fleste studentene vil ønske å ha noen av de største fagene, for å ha god sjanse til å få jobb. En annen mulighet er å peke ut fire fag hvor det er spesielt stor lærermangel.
De fagene som de ikke var blant de fire i første omgang, råder grunnen de to siste årene - med unntak av at studentene kan fylle på til 60sp i de to fagene. Det innebærer at hvis man ikke har valgt matematikk som et av de to første fagene, vil man ikke kunne begynne med det i tredjeklasse. Den prisen må faget være villig til å betale for å være blant de fire utplukkede.
Siden modellen her er så sterkt delt mellom de to første og de to siste årene, kan man tenke seg at man de to siste årene innfører at alle kurs må gå over ett semester. P&E kan ligge på våren i tredjeklasse og ha hovedansvar for bacheloroppgaven. Dermed får studentene til enhver tid kun to fag å konsentrere seg om de to siste årene (slik som i dag - og det setter studentene stor pris på).
Jeg har dermed endt opp med følgende forslag til modell:
(kan noen forklare hvorfor blogger legger inn nesten en side med blankt mellom denne teksten og tabellen?)
| 4. år | Valg (15sp) | Valg (15sp) | Valg (15sp) | Valg (15sp) |
| 3. år | P&E (15sp) | Valg (15sp) | Valg (15sp) | Valg (15sp) |
| 2. år | P&E (15sp) | Fag 1/2 Modul 3 (15sp) | Fag 1 Modul 2 (15sp) | Fag 2 Modul 2 (15sp) |
| 1. år | P&E (30sp) | Fag 1 Modul 1 (15sp) | Fag 2 Modul 1 (15sp) | |
For de fagene som går de to siste årene, er det da også enkelt å ha felles moduler med 1-7-varianten, der det måtte passe.
1-7-lærerutdanning
Modellen for 1-7-lærerutdanning kan være helt lik modellen for 5-10, bortsett fra at Fag 1 og Fag 2 naturligvis vil være norsk og matematikk (som er obligatoriske). Studentene vil her velge flere fag som gir kun 30sp, men det er uavhengig av modell.
mandag 26. januar 2009
Metodetriangulering
Jeg har skrevet et refleksjonsnotat i metode om hvordan jeg ser på å bruke metodetriangulering i mine utviklingsarbeider. Lagt ut som pdf-fil.
mandag 8. desember 2008
Utvikling av en lærerutdanningswiki (eleviki)
For en stund siden listet jeg opp fire temaområder som jeg ser er sentrale i mitt arbeid for tida, og som det vil være naturlig å få med i en førstelektorkvalifisering. Det andre av disse fire var utvikling av en lærerutdanningswiki. (Det fjerde, holdninger til homofili i skolen og det tredje, matematikkhistorie i undervisningen, har jeg allerede hatt et første innlegg om.)
Idéen om en egen wiki som har lærerutdanning som kontekst og målgruppe, har jeg hatt en stund. Jeg mener at wikipedia ikke fyller dette behovet, fordi wikipedia skal være mer generell. Jeg ønsker meg en wiki hvor - for å ta et tilfeldig eksempel - temaet algebra behandles både faglig og didaktisk, og viser koblinger til andre deler av matematikken og andre fag. Tilknytning til matematikkdidaktisk forskning bør også være med, for eksempel. Jeg skriver for tiden en egen liten artikkel om hva slags kunnskap en wiki kan bidra til i lærerutdanningen, så dette kunne jeg ha blogget mye om - men jeg må fatte meg i en viss korthet.
Strategien jeg har valgt, er å først fylle wikien med innhold. Derfor finnes wikien allerede - i en latterlig tidlig versjon: eleviki. Målet mitt er å gjøre den nyttig først, og deretter begynne å promotere den aktivt og prøve å få andre til å bli med på prosjektet. Det kunne jo vært like naturlig å gjøre det motsatt vei: å prøve å verve ivrige kolleger og studenter først, slik at flere kunne få eierskap til selve starten og innretningen, men min erfaring er at det er relativt få i min omgangskrets som synes wiki (på denne måten - og ikke bare som et samskrivningsverktøy) er noe de ønsker å bruke tid på. Myter om at Wikipedia er full av feil, for eksempel (og myten om at lærebøker og leksika ikke er det) bidrar til dette.
Jeg har flere strategier for å gjøre eleviki nyttig. En ting er å tenke gjennom hva som er sentrale begreper som studentene strever med, og prøve å skrive om dem først. Dermed vil studenter kunne oppdage wikien når de søker på google etter begreper de lurer på. En annen strategi er å fylle wikien med mange lenker tidlig - slik at den blir et naturlig sted å gå for å finne digitale læringsressurser innen for eksempel matematikk. En tredje strategi er å fylle den med stoff som jeg allerede har tilgjengelig i en eller annen form - for eksempel er det naturlig å ha med en del matematikkhistorie, som jeg har brukbar kompetanse på.
Planen er at jeg skal jobbe godt med wikien utover våren, slik at den allerede fra høstsemesteret kan "reklameres for" ovenfor studenter og andre. Den vil naturlig bære kraftig preg av å være "under oppbygging" - men å være med på å bygge opp noe, er jo forlokkende for en del det også.
Idéen om en egen wiki som har lærerutdanning som kontekst og målgruppe, har jeg hatt en stund. Jeg mener at wikipedia ikke fyller dette behovet, fordi wikipedia skal være mer generell. Jeg ønsker meg en wiki hvor - for å ta et tilfeldig eksempel - temaet algebra behandles både faglig og didaktisk, og viser koblinger til andre deler av matematikken og andre fag. Tilknytning til matematikkdidaktisk forskning bør også være med, for eksempel. Jeg skriver for tiden en egen liten artikkel om hva slags kunnskap en wiki kan bidra til i lærerutdanningen, så dette kunne jeg ha blogget mye om - men jeg må fatte meg i en viss korthet.
Strategien jeg har valgt, er å først fylle wikien med innhold. Derfor finnes wikien allerede - i en latterlig tidlig versjon: eleviki. Målet mitt er å gjøre den nyttig først, og deretter begynne å promotere den aktivt og prøve å få andre til å bli med på prosjektet. Det kunne jo vært like naturlig å gjøre det motsatt vei: å prøve å verve ivrige kolleger og studenter først, slik at flere kunne få eierskap til selve starten og innretningen, men min erfaring er at det er relativt få i min omgangskrets som synes wiki (på denne måten - og ikke bare som et samskrivningsverktøy) er noe de ønsker å bruke tid på. Myter om at Wikipedia er full av feil, for eksempel (og myten om at lærebøker og leksika ikke er det) bidrar til dette.
Jeg har flere strategier for å gjøre eleviki nyttig. En ting er å tenke gjennom hva som er sentrale begreper som studentene strever med, og prøve å skrive om dem først. Dermed vil studenter kunne oppdage wikien når de søker på google etter begreper de lurer på. En annen strategi er å fylle wikien med mange lenker tidlig - slik at den blir et naturlig sted å gå for å finne digitale læringsressurser innen for eksempel matematikk. En tredje strategi er å fylle den med stoff som jeg allerede har tilgjengelig i en eller annen form - for eksempel er det naturlig å ha med en del matematikkhistorie, som jeg har brukbar kompetanse på.
Planen er at jeg skal jobbe godt med wikien utover våren, slik at den allerede fra høstsemesteret kan "reklameres for" ovenfor studenter og andre. Den vil naturlig bære kraftig preg av å være "under oppbygging" - men å være med på å bygge opp noe, er jo forlokkende for en del det også.
fredag 5. desember 2008
Din forskning på sju ord
På en prisutdeling for igNobel awards hadde de et morsomt innslag: forskere skulle si hva de forsket på - på maks 24 sekunder. Deretter skulle de oppsummere dette i språk som alle kunne forstå på maks 7 ord.
igNobelprisen gis jo for forskning som "makes you laugh - and then makes you think". Ideen om å oppsummere forskningen på sju ord er latterlig - men forlokkende. Jeg ble veldig fristet til å gå gjennom CV'en min og se om jeg kunne finne sjuordssetninger som kunne gi et lite innblikk i hva det forskjellige er. Trening i å få fram essensen i det man holder på med er jo noe forskere trenger...
Det essayet jeg skriver på nå har jeg ihvertfall klart å lage en grei sjuordstekst til:
Kan wikier gjøre lærerstudentene bedre? Og hvordan?
igNobelprisen gis jo for forskning som "makes you laugh - and then makes you think". Ideen om å oppsummere forskningen på sju ord er latterlig - men forlokkende. Jeg ble veldig fristet til å gå gjennom CV'en min og se om jeg kunne finne sjuordssetninger som kunne gi et lite innblikk i hva det forskjellige er. Trening i å få fram essensen i det man holder på med er jo noe forskere trenger...
Det essayet jeg skriver på nå har jeg ihvertfall klart å lage en grei sjuordstekst til:
Kan wikier gjøre lærerstudentene bedre? Og hvordan?
fredag 31. oktober 2008
Matematikkhistorie i undervisningen
Det er ganske snålt å skrive en slik blogg, på en måte, for det blir veldig tydelig at førstelektorprogrammet blant annet handler om å se helheten og sammenhengen i alle de store og små prosjekter man har vært (og skal være) involvert i - og framleggingen av det kan lett få en selvskrytende tone. Men jeg har sjekket på Google Analytics at jeg så langt har hatt bare tre treff her, og de er nok meg selv, så faren er ikke stor for at dette blir plagsomt for så mange...
Det tredje området jeg nevnte i går var matematikkhistorie i undervisningen. Dette er et tema som har fulgt meg helt siden jeg tok hovedfag knyttet til matematikkhistorie - om britiske Newtonetterfølgeres forsøk på å få ordnet opp i grunnlaget for Newtons fluksjonsregning. Newton selv var nemlig tindrende uklar, blant annet fordi han var så opptatt av ikke å skifte syn - det ville nemlig ha svekket saken hans i prioritetsstriden med Leibniz.
Når jeg så begynte å undervise, ble jeg opptatt av hvordan matematikkhistorie kan berike undervisningen i matematikk. Først undersøkte jeg lærebøkene i matematikk, siden matematikkfaget i L97 skulle inneholde en god del matematikkhistorie. Så slumpet jeg borti TIMSS 1999 Video Study mens jeg var innom Los Angeles, og skrev en artikkel om hvordan matematikkhistorien framgikk der. Og til slutt har jeg intervjuet noen lærere om deres syn på matematikkhistorie. Alt dette skal jeg prøve å gjøre noe med med tanke på en artikkel i en bok som Victor Katz og Costas Tzanakis skal redigere til våren.
Det var et tilfeldig gjensyn med Jan van Maanen (som nå er sjef på Freudenthalinstituttet) i 1999 som gjorde at jeg ble oppmerksom på forskernettverket HPM. Jeg deltok på konferansen HPM 2000 (i Taipei, Taiwan), og siden har det ballet på seg med HPM 2004 (Uppsala), en konferanse i Oberwolfach i 2006, ESU i Praha i 2007 og HPM 2008 i Mexico City i år. Fra 2004 ble jeg medredaktør for HPM Newsletter.
På hjemmebane har jeg også gjort litt med matematikkhistorie - ihvertfall har jeg prøvd å inkludere det i undervisningen min der det er naturlig. Jeg har også holdt noen workshops på noen konferanser, men jeg ser jo at jeg burde ha bidratt mer med gode ideer og tekster rettet mot lærere. Jeg satser på å gjøre et arbeid med det i wikien som jeg skal lage.
Nå til uka får jeg besøk av en hyggelig greker på Erasmusutveksling, og han skal undervise matematikkhistorie i noen klasser her i Oslo. Til "gjengjeld" skal jeg undervise litt hos ham til våren. Jeg håper at vi også finner ut noe morsomt om forskjellen på Norge og Hellas...
Den internasjonale dimensjonen må jeg forresten også ta vare på når jeg engang skal skrive min førstelektorsøknad.
Det tredje området jeg nevnte i går var matematikkhistorie i undervisningen. Dette er et tema som har fulgt meg helt siden jeg tok hovedfag knyttet til matematikkhistorie - om britiske Newtonetterfølgeres forsøk på å få ordnet opp i grunnlaget for Newtons fluksjonsregning. Newton selv var nemlig tindrende uklar, blant annet fordi han var så opptatt av ikke å skifte syn - det ville nemlig ha svekket saken hans i prioritetsstriden med Leibniz.
Når jeg så begynte å undervise, ble jeg opptatt av hvordan matematikkhistorie kan berike undervisningen i matematikk. Først undersøkte jeg lærebøkene i matematikk, siden matematikkfaget i L97 skulle inneholde en god del matematikkhistorie. Så slumpet jeg borti TIMSS 1999 Video Study mens jeg var innom Los Angeles, og skrev en artikkel om hvordan matematikkhistorien framgikk der. Og til slutt har jeg intervjuet noen lærere om deres syn på matematikkhistorie. Alt dette skal jeg prøve å gjøre noe med med tanke på en artikkel i en bok som Victor Katz og Costas Tzanakis skal redigere til våren.
Det var et tilfeldig gjensyn med Jan van Maanen (som nå er sjef på Freudenthalinstituttet) i 1999 som gjorde at jeg ble oppmerksom på forskernettverket HPM. Jeg deltok på konferansen HPM 2000 (i Taipei, Taiwan), og siden har det ballet på seg med HPM 2004 (Uppsala), en konferanse i Oberwolfach i 2006, ESU i Praha i 2007 og HPM 2008 i Mexico City i år. Fra 2004 ble jeg medredaktør for HPM Newsletter.
På hjemmebane har jeg også gjort litt med matematikkhistorie - ihvertfall har jeg prøvd å inkludere det i undervisningen min der det er naturlig. Jeg har også holdt noen workshops på noen konferanser, men jeg ser jo at jeg burde ha bidratt mer med gode ideer og tekster rettet mot lærere. Jeg satser på å gjøre et arbeid med det i wikien som jeg skal lage.
Nå til uka får jeg besøk av en hyggelig greker på Erasmusutveksling, og han skal undervise matematikkhistorie i noen klasser her i Oslo. Til "gjengjeld" skal jeg undervise litt hos ham til våren. Jeg håper at vi også finner ut noe morsomt om forskjellen på Norge og Hellas...
Den internasjonale dimensjonen må jeg forresten også ta vare på når jeg engang skal skrive min førstelektorsøknad.
torsdag 30. oktober 2008
Holdninger til homofili i skolen
Et temaområde som jeg ikke hadde med i førstelektorsøknaden, men som jeg ikke klarer å slippe, er "holdninger til homofili i skolen".
For tiden jobber jeg med dette på ihvertfall fem måter:
Tidligere har jeg blant annet vært på skolebesøk, arrangert skolevisninger og vært medlem av landsstyret i LLH.
Hva har så dette med førstelektorkvalifiseringen å gjøre?
For det første er det et viktig tema i lærerutdanningene som ikke naturlig "hører til" et bestemt fag, og som sådan ville det være trist om arbeid med temaet ikke ga uttelling. Som lærerutdanner må man se ut over eget fag.
For det andre er det måter jeg arbeider med dette som har overføringsverdi på de andre områdene. For eksempel
Jeg har altså kort og godt kommet til at temaet er for viktig for meg til at jeg kan legge det vekk i fem år, og dessuten at jeg gjør så mye med det som er relevant for alt annet, at det må inn i en førstelektorsøknad om knapt fire år. Så får vi se hva kommisjonen synes om det.
For tiden jobber jeg med dette på ihvertfall fem måter:
- Jeg underviser om homofili på HiO hvert år - og jobber internt på HiO for å få økt kompetansen om homofili i utdanningene.
- Jeg er aktiv i FHiOHLs arbeid med å få homofili mer med i undervisningen på HiO, og har fått ansvaret for å videreutvikle ressurspakka for undervisning om homofili i profesjonsutdanningene ved HiO.
- Jeg er leder for læremiddelgruppa i LLH, og jobber blant annet med utdeling av pris til beste læremiddel (vurdert ut fra homofiltematikk)
- Jeg jobber sammen med LLH for å få til et eget homoprosjekt.
- Jeg er til stadighet innblandet i diskusjoner om homofili, blant annet på min private blogg.
Tidligere har jeg blant annet vært på skolebesøk, arrangert skolevisninger og vært medlem av landsstyret i LLH.
Hva har så dette med førstelektorkvalifiseringen å gjøre?
For det første er det et viktig tema i lærerutdanningene som ikke naturlig "hører til" et bestemt fag, og som sådan ville det være trist om arbeid med temaet ikke ga uttelling. Som lærerutdanner må man se ut over eget fag.
For det andre er det måter jeg arbeider med dette som har overføringsverdi på de andre områdene. For eksempel
- prøvde jeg meg på å lage en ressurspakkewiki. Selv om den ikke ble besøkt av noen (?), ga den meg noen erfaringer til arbeidet med lærerutdanningswikien.
- har jeg undersøkt lærebøker og skrevet artikkel om deres forhold til homofili - på tilsvarende måte som jeg har undersøkt lærebøker og skrevet rapport om deres forhold til matematikkhistorie.
- jobbet "politisk" - både internt på HiO, ovenfor departementet og til og med internt i et politisk parti - noe som gir innsikt som kan være nyttig også i andre situasjoner.
- er erfaring med blogg og med faglig skriving en god bakgrunn for denne bloggen og for fagdebatt andre steder.
Jeg har altså kort og godt kommet til at temaet er for viktig for meg til at jeg kan legge det vekk i fem år, og dessuten at jeg gjør så mye med det som er relevant for alt annet, at det må inn i en førstelektorsøknad om knapt fire år. Så får vi se hva kommisjonen synes om det.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
